Driftsmetode for argonbuesveising
Argonbue er en operasjon der venstre og høyre hånd beveger seg samtidig, noe som er det samme som å tegne sirkler med venstre hånd og tegne firkanter med høyre hånd i vårt daglige liv. Derfor anbefales det at de som nettopp har begynt å lære argonbuesveising har tilsvarende opplæring, noe som vil være nyttig for å lære argonbuesveising.
(1) Trådmating: delt inn i indre trådfylling og ytre trådfylling.
Den ytre fylltråden kan brukes til grunning og fylling. Den bruker stor strøm. Sveisetrådhodet er på forsiden av sporet. Venstre hånd klemmer sveisetråden og sender den kontinuerlig inn i smeltebassenget for sveising. Sporgapet krever liten eller ingen åpning.
Fordelene er høy produksjonseffektivitet og enkle betjeningsferdigheter på grunn av stor strøm og lite gap. Ulempen er at hvis den brukes til bunning, fordi operatøren ikke kan se smeltingen av den butte kanten og forsterkningen av baksiden, er det lett å produsere usmeltet og ikke få den ideelle omvendte formingen.
Den indre fylltråden kan kun brukes til støttesveising. Bruk tommelen, pekefingeren eller langfingeren på venstre hånd for å koordinere trådmatingen. Lillefingeren og ringfingeren klemmer sveisetråden for å kontrollere retningen. Sveisetråden er nær den butte kanten inne i sporet og smelter sammen med den butte kanten For sveising kreves det at sporgapet er større enn diameteren på sveisetråden. Hvis det er en plate, kan sveisetråden bøyes til en bue.
Dens fordel er at fordi sveisetråden er på motsatt side av sporet, kan den butte kanten og smeltetilstanden til sveisetråden sees tydelig, og den omvendte forsterkningen kan sees fra det perifere synet av øynene, slik at sveisefusjonen er god, og omvendt armering og ikke-fusjon kan oppnås god kontroll. Ulempen er at operasjonen er vanskelig, og det kreves at sveiseren har dyktigere operasjonskompetanse. Fordi gapet er stort, vil sveisevolumet øke tilsvarende. Gapet er stort, så strømmen er lav, og arbeidseffektiviteten er tregere enn for ekstern fylltråd.
(2) Sveisehåndtak er delt inn i sveivhåndtak og mopper.
Rystehåndtaket skal trykke sveisemunnstykket litt på sveisesømmen, og riste armen kraftig for å sveise. Fordelene er fordi sveisedysen presses på sveisesømmen, og sveisehåndtaket er veldig stabilt under drift, slik at sveisesømmen er godt beskyttet, kvaliteten er god, utseendet er veldig vakkert og produktkvalifiseringsgraden er høy . Får en veldig fin farge. Ulempen er at det er vanskelig å lære, fordi armen rister mye, så det er umulig å sveise ved hindringer.
Moppen gjør at sveisespissen lener seg lett mot eller ikke lener seg på sveisesømmen, lillefingeren eller ringfingeren på høyre hånd lener seg også på eller ikke lener seg på arbeidsstykket, armen svinger lite, og drar sveisehåndtaket for sveising. Fordelen er at den er lett å lære og har god tilpasningsevne. Ulempen er at formen og kvaliteten ikke ristes godt, spesielt for overhead sveising uten shaker for å lette sveisingen. Det er vanskelig å oppnå ideell farge og form ved sveising av rustfritt stål.
(3) Buetenning: Buetenning brukes vanligvis (høyfrekvent oscillator eller høyfrekvent pulsgenerator), og wolframelektroden og sveisingen kommer ikke i kontakt for å tenne lysbuen. Når det ikke er lysbuetenning, brukes kontaktbuetenning (mest brukt på byggeplasser) installasjon, spesielt høyhøydeinstallasjon), kobber eller grafitt kan plasseres på sporet til sveisen for å treffe lysbuen, men denne metoden er mer plagsomt og mindre brukt. Vanligvis gjør et lett slag med en sveisetråd sveisingen og wolframelektroden direkte kortsluttet og raskt frakoblet. Og tenne lysbuen.
(4) Sveising: Etter at lysbuen er antent, er det nødvendig å forvarme i 3-5 sekunder ved begynnelsen av sveisingen, og starte trådmating etter at smeltebassenget er dannet. Ved sveising bør vinkelen på sveisetrådbrenneren være passende, og sveisetråden skal mates jevnt. Sveisebrenneren skal bevege seg jevnt fremover, svinge til venstre og høyre litt saktere på begge sider, og litt raskere i midten. Vær nøye med endringene i smeltebassenget. Når smeltebassenget blir større, blir sveisesømmen bredere, eller sveisesømmen blir konkav, bør sveisehastigheten økes eller sveisestrømmen reduseres igjen. Når sammensmeltingen av smeltebassenget ikke er god og tråden ikke kan mates, er det nødvendig å redusere sveisehastigheten eller øke sveisestrømmen. Hvis det er bunnsveising, skal øynene fokusere på de butte kantene på begge sider av sporet, og øyekrokene. Perifert lys er på motsatt side av spalten, og vær oppmerksom på endringen av andre høyder.
5) Bueslukking: Hvis lysbuen slukkes direkte, er det lett å produsere krympehulrom. Hvis sveisebrenneren har en lysbuestarter, bør lysbuen lukkes med jevne mellomrom eller justeres til en passende lysbuekraterstrøm. Buen føres til den ene siden av sporet, og det dannes ikke krympehull. Hvis krympehullet oppstår, må det poleres før sveising.
Hvis lysbuen er ved skjøten, bør skjøten slipes til en fas først, og deretter sveises frem 10-20mm etter at skjøten er helt smeltet, og deretter lukkes lysbuen sakte, og det kan ikke oppstå krympehulrom. I produksjon ser man ofte at skjøtene ikke er polert til faser, og sveisetiden på skjøtene blir direkte forlenget for skjøter. Dette er en veldig dårlig vane. På denne måten er leddene utsatt for konkave, skjøter som ikke er smeltet sammen og baksiden er ute av skjøt, noe som vil påvirke formens utseende. Hvis det er en høylegering Materialet er også utsatt for sprekker.
Innleggstid: 15. mars 2023
